Oppgave 2 - diktanalyse

Om ungdommens råskap

"Om ungdommens råskap" er et dikt skrevet av Jens Bjørneboe, tatt fra skuespillet/diktsamlingen "Til lykke med dagen" fra 1965. Bjørneboe regnes som en av de viktigste norske lyrikerne opp gjennom tidene og bidro flittig til samfunnsdebatten. Han var kritisk til de fleste av våre sosiale konvensjoner, og regnet seg selv som anarkist - selv om tredjepartier ofte karakteriserte han som konservativ. Han var en kontroversiell figur i sin tid, både på grunn av hans politiske meninger og forfatterskap; I 1967 ble han og hans forlag dømt for å ha skrevet og gitt ut en pornografisk bok, ikke ulikt dommen over Agnar Mykles Sangen om den røde rubin ti år tidligere. "Om ungdommens råskap" er et samfunnskritisk, ironisk dikt om den såkalt frafallende moralen blant ungdom sammenliknet med den moralske "suksessen" til høyere kultur.

Vi finner flere eksempler på litterære virkemidler i diktet, det mest åpenbare av dem rim. Diktet bruker enderim med en varierende algoritme, og med linjedelingen på side 300 i "Grip Teksten" utvikler den seg som følger: ABCBDB ABABAB ABABAB ABAB(AB) ABCBDB. Det er verdt å merke seg at den finnes en alternativ linjedeling, muligens den originale, hvor antall linjer per strofe er halvert fra seks til tre. Dette gir et litt simplere AAA enderim, men hjelper med flyten på diktet.

Selve språket i diktet er relativt uformelt (med et lite unntak; leseren adresseres som "De") og er meget appellativt, toppet med en god dose utropstegn. Til tider kan det nesten virke som om teksten skriker til deg og strekker seg ut for å riste deg inn i en sint mystifikasjon - mystifikasjon over disse grusomme ungdommenes atferd. Språket er generelt røft, og forfatteren bruker sterke ord som fanger leserens oppmerksomhet; "Stjele, myrde, brenne, hore,/voldta, plyndre og bedra!"

Vi finner også gjentakelse av linjer i diktet. Den siste strofen er satt sammen av de to første strofene, og den gjentar her den sentrale meldingen: "Kan De fatte og begripe/Hvor de har sin råskap fra?" Vi ser også at strofe fire egentlig bare er fire linjer lang, men de to siste er gjentatt - enda en gang for å poengtere et budskap.

I denne gjentakelsen skjuler det seg også et annet virkemiddel, nemlig allusjon. Allusjon vil si at teksten alluderer til annen kunnskap innen litteraturen eller den respektive kulturen. I dette tilfellet trenger man historisk kunnskap om disse hendelsene - hvis man ikke har den nødvendige kunnskapen, skjønner man heller ikke ironien som skjuler seg bak ordene, og dermed ikke budskapet.

Dette bringer oss til det siste, og desidert største hjelpemiddelet i diktet, nemlig ironi. Linjene kombinerer med hverandre og lager en proverbial fontene av dryppende, seig sarkasme og ironi. Diktet begynner relativt harmløst: "Våre høye idealer... Vi har kjempet for moralen/For et renslig ånd'lig liv!" Dette for seg selv gir det umiddelbare inntrykket av en stereotypisk "gammel sur mann", men de nærliggende linjene avslører den ironiske tonen bak det hele: "Dresden etterlot vi slik:/Som en tundra med fem hundre/Med fem hundre tusen lik!...Fra Katyn til Hiroshima,/ Dresden, Warzawa, Berlin".

Det er her allusjon kommer inn. Disse hendelsene han refererer til er alle viktige, og ikke minst blodige, historiske hendelser som demonstrerte fatale feil i de "høye idealene". Det blir plutselig klart at diktet ikke handler om ungdommens råskap, men samfunnets råskap. Dette tema er skjult bak et teppe av ironi.

Forfatterens politiske meninger og dette tema tatt i betraktning, så velger jeg å tolke diktet som et humoristisk forsvar av kulturell og moralsk relativitet. Forfatteren, gjennom sin ironi, gjør det klart at han misliker den "høye og rike kulturens" snobberi overfor ungdommen, spesielt siden den høye og rike kulturen har hjulpet å fostre ungdommens kultur ("Hvor de har sin råskap fra?") Hvis vi tar et steg tilbake kan vi faktisk erstatte ungdommen med en hvilken som helst fremmed kultur - Indianere, for eksempel. Derfor mistenker jeg at Bjørneboes budskap er dypere enn bare en kommentar på en midlertidig feide mellom generasjonene - det virkelige budskapet er det om kulturell relativitet.

Kilde for fakta om Bjørneboe